Ifølge Boken om Jar lå den øverste mølla rett ned for det som kalles Møllesvingen i Vollsveien, også kalt Ølkjørersvingen. Den nederste mølla lå femti meter ovenfor Jarfossen som også har vært kalt Storengfossen. (Noen mener Storengfossen er navnet på den lille fossen ovenfor Jarfossen).
I tilknytning til møllene skal det ha blitt anlagt to mølledammer. Det viser kart fra 1800. Vann fra dammene drev kvernsteinene rundt.
De aller første mindre kvernene som ble bygget kan ha stått andre steder. Kanskje lå de litt lengre ned og tok kraften direkte fra fossefallet. Uansett har kvernene/møllene ved Jar vært viktige for distriktet.

I 1783 gikk Peder Anker på Bogstad og Torgeir Erichsen på Sollerud sammen om å bygge en ny stor mølle. Her kunne også andre bønder få malt kornet sitt mot betaling.
En takst i 1794 forteller at det på det tidspunktet var to møller som sto ved eleven, og at disse møllene var 10−12 meter høye bygninger. (På skilt ved mølleruinene står det at det ble bygget to nye store møller i 1788).

I Boken om Jar står det at møllene hadde til sammen fem par siktekverner og to par sammalt-kverner.
I artikkelen Kilder for Lysakerelvens historie står det at det ved Jar mølle var 10 par kvernsteiner, 6 vannhjul med diameter 4,5 m og en utsprengt vannrenne som var 1,5 – 2 m dyp. Kanskje er antall steiner angitt for ulike tidsperioder.

En av møllene brant i 1807, men ble gjenoppført tre år senere. Dette skjedde i en tid med sterk kornmangel på grunn av Englands blokade av Danmark-Norge under Napoleonskrigene.

Mølledriften ved Jar varte til rundt 1860.

Steinmurer etter en av møllene finner man nede ved elven. Se detaljkart. Her står også et skilt som forteller om møllene. Det går en bratt sti ned fra den krappe svingen, Ølkjørersvingen, i Vollsveien ned til området. Stien deler seg et stykke nede i bakkene. Hold til venstre for å komme til stedet der mølla lå, eller hold til høyre for å gå til stedet der Jar sag lå.

Mer om møller
En mølle bestod av to steiner, der understeinen lå stille og oversteinen ble dreid rundt. Korn ble fylt på i midten, og melet ble samlet opp rundt ytterkanten. Det var ofte spor i steinene slik at melet ble ledet utover mot kantene. Steinene måtte være harde slik at det ikke løsnet steinpartikler som kom med i melet.

Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet.

Lokalhistoriewiki

Jar sag og mølle

Bærumskart

Kilder for Lysakerelvens historie

Skilt ved mølleruinene (Bærum kommune. Natur og idrett)

 

 

 

 

Tegning av en av møllene ved Jar.
Kilde: Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel